Tidenes regnvær

Mandag(30.mars) ankom vi vår siste destinasjon på reisen. For å komme seg til Koh Chang må man ta ferje. Vi gikk derfor av bussen og bar bagasjen vår om bord på ferja. Da vi var kommet ca halvveis, startet det å buldre og tordne et lite stykke unna oss. Dette tordenværet bevegde seg stadig nærmere og vi så en slags tåkemur komme mot oss. Det skulle vise seg at det ikke var noen tåke, men nærmere bestemt en mur av striregn. Det bøttet ned mens lynene slo ned i nærheten av båten. Da ferjen la til land, var det ikke bedret seg noe og vi var derfor nødt til å begi oss ut i regneværet. Innen to sekunder under åpen himmel var vi klissvåte og i det vi løp for å kapre en taxi ble vi møtt av en elv som rakk oss langt oppover anklene. Rundt oss buldret tordenværet og det føltes som at lynet skulle slå ned i oss når som helst. Heldigvis var ikke det tilfellet og vi kom oss alle helskinnet inn i ulike taxier(eller nærmere bestemt siloer, som de lokale taxiene heter).
Vel fremme i landsbyen ”vår” måtte en del av oss begi oss ut på jakt etter tak over hodet. Marte og en del andre hadde forhåndsbestilt og fikk dermed innlosjert seg ganske raskt. Jeg og gutta boys fikk satt igjen bagasjen vår hos de behjelpelige jentene mens vi gikk på boligjakt. Heldigvis var det treff på første forsøk og vi bor nå i en relativt stor bungalow like ved hovedgaten. Det store solskinnet har foreløpig uteblitt, men vi har heldigvis ikke sett noe mer til det sinnssyke regnværet.