Nå er det lenge siden våre oppdateringer fra Asia. Beklager at vi ikke har vært flinkere til å oppdatere bloggen, men vi har rett og slett hatt så mye å oppleve at det har havnet litt i glemmeboka. Nå sitter vi på flyplassen i Ho Chi Minh på vei til Kuala Lumpur. Der skal vi tilbringe halvannet døgn før vi vender nesa mot Nederland og videre til Norge. Vi har litt blandede følelser på det å komme hjem. Selv om vi gleder oss veldig til å se alle våre kjære igjen, kunne iallfall Svein Arild og jeg klart noen uker til under andre stjernebilder(som Imri, ei av de ”voksne” på turen, ville sagt det).
De siste ukene har vi tilbragt i Ko Chang i Thailand og Ho Chi Minh og Hoi An i Vietnam. Ko Chang var et fantastisk sted å tilbringe de siste dagene av dette studiesemesteret. Med lange hvite sandstrender, koselige spisesteder og innlosjering i bungalower(som etter det vi tidligere har bodd i, virket som store leiligheter)hadde vi det topp. Vi fant roen og benyttet tiden til å suge til oss den siste kunnskapen, samt å nyte den siste tiden med den herlige gjengen vi har vært sammen med på denne turen. 8.april hadde vi siste eksamen, noe om medfører at vi, med bestått eksamen, er ferdigutdannede lærere. Skummelt! Etter eksamen dro vi på en herlig båttur hvor vi slikket sol, snorklet og spiste god mat. På kvelden var det klart for eksamensfest hvor alle sammen fikk sin ”tur-tittel” i ekte missekåringstil=)
Tidlig den 9.april dro så Ronny, Ane, Svein Arild, Marte og jeg videre til Bangkok hvor vi satte igjen Ronny før vi dro andre dro videre til Ho Chi Minh. Dette var en ekstremt kaotisk by. Det var mopeder overalt og vi var glade for at vi ikke skulle være der lenger enn de to nettene vi tidligere hadde bestemt oss for. Men vi fant likevel roen i ”backpacker-gata”, en rolig bakgate med koselige fortausrestauranter og billige hoteller. Vi hadde på forhånd bestemt oss for at den tingen vi ville gjøre i denne byen var å besøke de gamle vietcong-hulene utenfor byen. Derfor gikk vi målbevisst til verks og kastet oss på en sightseeing-tur som gikk nettopp dit. Her fikk vi en guid som var vietnamesisk, men som hadde kjempet på den amerikanske siden under krigen. Spennende kombinasjon! Vi fikk se og høre en rekke spennende ting fra den katastrofale Vietnam-krigen. Men høydepunktet var selvsagt da vi fikk krype i de gamle vietcong-gangene. Det var en opplevelse som har vi sent vil glemme.
11.april dro vi videre til Hoi An, en by med en gamleby som er på UNESCOs verdensarvliste, samt en haug med skreddere. Derfor er den også ofte omtalt som skredderlandsbyen. Endelig var ferien vår i gang og vi gikk helt amok på grunn av de billige prisene på skreddersydd tøy. Jeg kan blant annet ikke vente med å dra på meg dressen på 17.mai. I tillegg til det nevnte, var det også kort vei til kilometerlange kritthvite palmestrender. Hit syklet vi hver dag. Marte holdt seg derimot en del i ro i byen pga litt utslett som likte seg best omgitt av aircondition. Vi fikk også smak på utelivet da Ane, Hege og jeg var ”ute” en kveld. Da endte vi nemlig opp med å drikke risbrennvin med en lokal ungdomsgjeng, før vi kastet oss bakpå scooterne til noen lokale som fraktet oss til den slitne baren King Kong. Her var det sprittusjskriverier på alle veggene, samt på biljardbordet. En minneverdig kveld. Det er vanskelig å beskrive følelsen i denne byen, men vi har rett og slett hatt det helt fantastisk. Og nå er vi etter en natt på et skikkelig luksushotell i Ho Chi Minh klare for en siste natt i Kuala Lumpur før vi returnerer til Norge.
Det blir godt å se dere alle igjen.
Stor klem fra Marte og Håkon.
lørdag 18. april 2009
lørdag 4. april 2009
Tidenes regnvær
Mandag(30.mars) ankom vi vår siste destinasjon på reisen. For å komme seg til Koh Chang må man ta ferje. Vi gikk derfor av bussen og bar bagasjen vår om bord på ferja. Da vi var kommet ca halvveis, startet det å buldre og tordne et lite stykke unna oss. Dette tordenværet bevegde seg stadig nærmere og vi så en slags tåkemur komme mot oss. Det skulle vise seg at det ikke var noen tåke, men nærmere bestemt en mur av striregn. Det bøttet ned mens lynene slo ned i nærheten av båten. Da ferjen la til land, var det ikke bedret seg noe og vi var derfor nødt til å begi oss ut i regneværet. Innen to sekunder under åpen himmel var vi klissvåte og i det vi løp for å kapre en taxi ble vi møtt av en elv som rakk oss langt oppover anklene. Rundt oss buldret tordenværet og det føltes som at lynet skulle slå ned i oss når som helst. Heldigvis var ikke det tilfellet og vi kom oss alle helskinnet inn i ulike taxier(eller nærmere bestemt siloer, som de lokale taxiene heter).
Vel fremme i landsbyen ”vår” måtte en del av oss begi oss ut på jakt etter tak over hodet. Marte og en del andre hadde forhåndsbestilt og fikk dermed innlosjert seg ganske raskt. Jeg og gutta boys fikk satt igjen bagasjen vår hos de behjelpelige jentene mens vi gikk på boligjakt. Heldigvis var det treff på første forsøk og vi bor nå i en relativt stor bungalow like ved hovedgaten. Det store solskinnet har foreløpig uteblitt, men vi har heldigvis ikke sett noe mer til det sinnssyke regnværet.
Vel fremme i landsbyen ”vår” måtte en del av oss begi oss ut på jakt etter tak over hodet. Marte og en del andre hadde forhåndsbestilt og fikk dermed innlosjert seg ganske raskt. Jeg og gutta boys fikk satt igjen bagasjen vår hos de behjelpelige jentene mens vi gikk på boligjakt. Heldigvis var det treff på første forsøk og vi bor nå i en relativt stor bungalow like ved hovedgaten. Det store solskinnet har foreløpig uteblitt, men vi har heldigvis ikke sett noe mer til det sinnssyke regnværet.
fredag 27. mars 2009
Chiang Mai
Da var nok et sted besøkt og tolv dager gått, skal si tiden flyr når man har det gøy:) Vi har nå vært i Chiang Mai (i Thailand) nærmere bestemt på Payap University hvor vi har hatt et tett program. Det har vært forelesninger med veldig dyktige og kunnskapsrike John Butt og noen mindre spennende forelsninger. Vi har lært tre ulike meditasjonsmåter av noen buddhistiske munker: Vandre meditasjon, meditasjon sittende på stol med fokus på pust og en meditasjonsform hvor vi beveget armene i 14 ulike rytmiske bevegelser. Det var ikke spesielt lett for noen av oss, så vi beviste bare munkens påstand om at vi hadde ”apehjerner” (les: lett distraherte og vanskelig for å konsentrere oss om ingenting). Det ble også en del besøk på forskjellige buddhistiske templer, eller Wat som templene heter i Thailand.
Selv om det har blitt mye faglig her i Chiang Mai, har vi også fått gjort noen andre kjekke ting. Vi besøkte blant annet et senter for fysisk og psykisk funksjonshemmede mennesker. Hvor vi fikk se noen eksempler på det de gjorde der og de tingen de lagde for salg. En av jentene der syntes at Håkon ligna så på en kjekk Hollywood kjendis at ho ikke klarte å konsentrere seg under presentasjonen sin. Så det ble veldig gøy for oss andre og veldig stas for jenta når Håkon stilte opp for bildetakning. Vi fikk også sett et lite danseshow med en annen bruker, før hele vår gruppe måtte bli med å danse. Det ble mye latter og moro for både studenter, lærer og brukere:) Vi tok også en tur til en liten landsby som er et prosjekt i kampen mot fattigdommen i Thailand. Her ble vi møtt med tradisjonell Thailandsk dans og mange bilde mennesker. Vi fikk alle en hvit tråd knyttet rundt håndleddet som er en buddhistisk velsignelse, og skal visstnok bety lykke. Jo flere du har, jo bedre:) Både Håkon og jeg fikk to, så jeg håper at lykken kan slå positivt ut når jeg får eksamenskarakterene. Vi ble også vist rundt på området og fikk sett kurvfletting og veving. En veldig fin opplevelse å ta med seg videre var det i alle fall. På fridagen vår, en av de svært få vi har hatt på dette studiet, ordna de tillitsvalgte fra Bergen og Agder en utflukt til en elefant camp (som det så fint heter). Her fikk vi se et show hvor elefantene malte bilder, spilte munnspill, brukte rokkering, kasta dart med noen fra publikum og spilte fotball (noe som gledet de to fotballgale forfatterne av denne bloggen). Etter showet dro vi på en times lang elefanttur. Det var en helt vanvittig opplevelse, det humpet opp bratte bakker, og på smale stier, ut i bekker og nedover bratte bakker. Latteren satt løst og alle koste seg på elefantryggen denne solfylte dagen. Det har også blitt tid til å være flinke studenter og lest litt pensum. Rommene på kampus er som skapt for lesing, og minner ganske mye om rommene på en folkehøgskole. Veldig koselig.
Det har også blitt noen turer på det lokale markedet noe jeg, Marte, er spesielt fornøyd med siden jeg endelig har funnet Buddhabildene jeg har leitet etter i tre måneder. Pengene har flydd like fort som tiden her, og nå er det rundt to uker til vi er ferdig med studiet og det er sommerferie. Det er veldig rart og ganske skummelt. Men først venter Bangkok og storbyen på oss.
Her er Trine L. Cathrine og jeg på utforskningstur i Chiang Mais handlegater.
Forelesningslokaet vårt på Payap University.
Her får Cathrine bundet et at de velsignede hvite trådene rundt håndleddet.
Elefanter som spiller fotball. Veldig gøy å se på, flinke var de også:)
Religionsstudier i Asia 09 på elefanttur. Veldig god stemning og en opplevelse som vil vare lenge.
Selv om det har blitt mye faglig her i Chiang Mai, har vi også fått gjort noen andre kjekke ting. Vi besøkte blant annet et senter for fysisk og psykisk funksjonshemmede mennesker. Hvor vi fikk se noen eksempler på det de gjorde der og de tingen de lagde for salg. En av jentene der syntes at Håkon ligna så på en kjekk Hollywood kjendis at ho ikke klarte å konsentrere seg under presentasjonen sin. Så det ble veldig gøy for oss andre og veldig stas for jenta når Håkon stilte opp for bildetakning. Vi fikk også sett et lite danseshow med en annen bruker, før hele vår gruppe måtte bli med å danse. Det ble mye latter og moro for både studenter, lærer og brukere:) Vi tok også en tur til en liten landsby som er et prosjekt i kampen mot fattigdommen i Thailand. Her ble vi møtt med tradisjonell Thailandsk dans og mange bilde mennesker. Vi fikk alle en hvit tråd knyttet rundt håndleddet som er en buddhistisk velsignelse, og skal visstnok bety lykke. Jo flere du har, jo bedre:) Både Håkon og jeg fikk to, så jeg håper at lykken kan slå positivt ut når jeg får eksamenskarakterene. Vi ble også vist rundt på området og fikk sett kurvfletting og veving. En veldig fin opplevelse å ta med seg videre var det i alle fall. På fridagen vår, en av de svært få vi har hatt på dette studiet, ordna de tillitsvalgte fra Bergen og Agder en utflukt til en elefant camp (som det så fint heter). Her fikk vi se et show hvor elefantene malte bilder, spilte munnspill, brukte rokkering, kasta dart med noen fra publikum og spilte fotball (noe som gledet de to fotballgale forfatterne av denne bloggen). Etter showet dro vi på en times lang elefanttur. Det var en helt vanvittig opplevelse, det humpet opp bratte bakker, og på smale stier, ut i bekker og nedover bratte bakker. Latteren satt løst og alle koste seg på elefantryggen denne solfylte dagen. Det har også blitt tid til å være flinke studenter og lest litt pensum. Rommene på kampus er som skapt for lesing, og minner ganske mye om rommene på en folkehøgskole. Veldig koselig.
Det har også blitt noen turer på det lokale markedet noe jeg, Marte, er spesielt fornøyd med siden jeg endelig har funnet Buddhabildene jeg har leitet etter i tre måneder. Pengene har flydd like fort som tiden her, og nå er det rundt to uker til vi er ferdig med studiet og det er sommerferie. Det er veldig rart og ganske skummelt. Men først venter Bangkok og storbyen på oss.
Her er Trine L. Cathrine og jeg på utforskningstur i Chiang Mais handlegater.
Forelesningslokaet vårt på Payap University.
Her får Cathrine bundet et at de velsignede hvite trådene rundt håndleddet.
Elefanter som spiller fotball. Veldig gøy å se på, flinke var de også:)
Religionsstudier i Asia 09 på elefanttur. Veldig god stemning og en opplevelse som vil vare lenge.
mandag 16. mars 2009
Luang Prabang
Nå er vi framme i Chiang Mai i Thailand, så da er det på tide med en oppsummering av oppholdet i Luang Prabang.
I hovedsak gikk det 9 dager lange oppholdet i Laos med til å lese. Vi fant oss et skikkelig favorittsted hvor vi virkelig fant roen. Passende nok het dette Scandinavian Bakery og eies av en svenske som åpnet stedet for ti år siden. På mange måter kan det sies at det var kjedelig å bruke mesteparten av Laos-tiden vår til å lese, men på en annen side var det ikke så mye annet å gjøre. Og det var veldig koselig å slå seg ned på en fortauskafé, bestille en americano og bare følge med på folkelivet.
Luang Prabang var en fantastisk trivelig liten by som er på Unescos verdensarvliste på grunn av sin franske byggestil. Byen var nemlig tidligere underlagt den franske kolonimakten. Nå i dag er Laos et kommunistisk(ikke offisielt) land hvor det farligste er politiet. Litt absurd for oss nordmenn. Kriminaliteten i Laos, i alle fall Luang Prabang, er veldig lav. Problemet er politiet som leter etter muligheter for å melke de ”rike” turistene for x antall dollar. I fjor fikk noen inndratt passet for at de ikke fulgte husreglene, noe som resulterte i at de måtte ut med en seddelbunke.
Under ligger det en del bilder fra oppholdet. Som dere ser besøkte vi blant annet en nasjonalpark med noen utrolig flotte fossefall. Det er vanskelig å rangere, men det er nok bortimot det mest eventyrlige stedet jeg noen sinne har sett. Vannet var riktignok litt kaldt. Siden det var fjellvann var det nok ikke mer enn ca 20 grader på det;-) I nasjonalparken fikk vi også se noen bjørner. Det var veldig spesielt å komme så tett innpå såpass farlige dyr. De ser så utrolig gode ut at man får lyst til å gi dem en stor klem, men jeg er likevel glad for at de var inngjerda.. Hehe. På vei tilbake syklet vi på noen alt for små innleide sykler(uten gir). Dette var også veldig flott siden vi virkelig fikk et innblikk i landsbylivet i Laos. En av tingene vi så rester etter var den typen jordbruk de driver. De svir nemlig vegetasjonen for å lage nye jorder istedenfor å pløye de gamle jordene slik vi er vandt med fra Norge. Nå om dagen står sviinga på for fullt, så fra februar til april er hele området rundt Luang Prabang røyklagt. Det er derfor litt godt å komme seg videre til et sted hvor det er litt renere luft.
Utover Waterfall-turen var vi på bl.a. på en båttur oppover elva. Her besøkte vi et huleanlegg hvor folk plutselig har begynt å sette ut Buddha-statuer. Ingen vet riktig hvorfor de gjør dette. Denne dagen startet vi med å se på at novisene samlet inn almisse. Novisene er de munkenespirene som er under 20 år og går i lære. De kan velge om de vil fortsette som munker når de fyller 20. Disse går hver morgen på lange rekker for å samle inn almisse. Det de samler inn er deres frokost den dagen. De siste årene har også en del begynt å gi novisene penger, noe som bl.a. har resultert i at de aller fleste munkene har fått seg mobiltelefoner=)Og apropo telefoner må jeg avslutningsvis nevne at jeg(Håkon) har klart å miste telefonen min, så jeg hadde satt veldig pris på en mail eller noe hvor du legger med nummeret ditt. Telefonen ligger nemlig på et Laoair-fly! God grunn til å kjøpe ny telefon når jeg returnerer til gamlelandet.. Hehe.
Tidlig hver morgen går munkene og samler inn almissen. Vi hadde stått opp tidlig for å få med oss denne "happeningen". Veldig artig, men spesiell sak å være med på.
Mari og jeg på vei til båttur. Det var noen lange, rare båter(se neste bilde). Vi var på vei til et hulesystem hvor folk har begynt ut å sette ut Buddha-statuer uten at noen helt vet grunnen.
Her er noen av Buddha-figurene.
Her er noen munker som også var turister i hulene.
Her om dagen dro en del av oss på tur til "waterfalls". Vi leide oss sykler for å sykle hjem på, men veien opp tok vi tuk tuk.
Her er gjengen som dro til waterfalls. Det var en helt super dag med masse godt humør og gode opplevelser.
Litt overraskende for meg var det en bjørnepark i denne parken. Utrolig festelig å komme så nært innpå bjørnene som lekte seg rundt i inngjeringa.
Idyllisk, eller hva?
Klare for å ta fatt på de tre mila hjem til Luang Prabang.
Lang lang rekke..
Vi måtte ha et pit stop på veien. Her står Renate, Ronny og Mari tålmodig i kø bak Trine.
Endelig framme i Luang Prabang! En fantastisk flott sykkeltur hvor vi virkelig fikk landsbygda i Laos. Også var det tydelig at de vi sykla forbi satte pris på at vi hadde med oss fire bikinikledde jenter. Hver gang vi kjørte forbi en skole var det nemlig stor jubel.. Hehe.
I hovedsak gikk det 9 dager lange oppholdet i Laos med til å lese. Vi fant oss et skikkelig favorittsted hvor vi virkelig fant roen. Passende nok het dette Scandinavian Bakery og eies av en svenske som åpnet stedet for ti år siden. På mange måter kan det sies at det var kjedelig å bruke mesteparten av Laos-tiden vår til å lese, men på en annen side var det ikke så mye annet å gjøre. Og det var veldig koselig å slå seg ned på en fortauskafé, bestille en americano og bare følge med på folkelivet.
Luang Prabang var en fantastisk trivelig liten by som er på Unescos verdensarvliste på grunn av sin franske byggestil. Byen var nemlig tidligere underlagt den franske kolonimakten. Nå i dag er Laos et kommunistisk(ikke offisielt) land hvor det farligste er politiet. Litt absurd for oss nordmenn. Kriminaliteten i Laos, i alle fall Luang Prabang, er veldig lav. Problemet er politiet som leter etter muligheter for å melke de ”rike” turistene for x antall dollar. I fjor fikk noen inndratt passet for at de ikke fulgte husreglene, noe som resulterte i at de måtte ut med en seddelbunke.
Under ligger det en del bilder fra oppholdet. Som dere ser besøkte vi blant annet en nasjonalpark med noen utrolig flotte fossefall. Det er vanskelig å rangere, men det er nok bortimot det mest eventyrlige stedet jeg noen sinne har sett. Vannet var riktignok litt kaldt. Siden det var fjellvann var det nok ikke mer enn ca 20 grader på det;-) I nasjonalparken fikk vi også se noen bjørner. Det var veldig spesielt å komme så tett innpå såpass farlige dyr. De ser så utrolig gode ut at man får lyst til å gi dem en stor klem, men jeg er likevel glad for at de var inngjerda.. Hehe. På vei tilbake syklet vi på noen alt for små innleide sykler(uten gir). Dette var også veldig flott siden vi virkelig fikk et innblikk i landsbylivet i Laos. En av tingene vi så rester etter var den typen jordbruk de driver. De svir nemlig vegetasjonen for å lage nye jorder istedenfor å pløye de gamle jordene slik vi er vandt med fra Norge. Nå om dagen står sviinga på for fullt, så fra februar til april er hele området rundt Luang Prabang røyklagt. Det er derfor litt godt å komme seg videre til et sted hvor det er litt renere luft.
Utover Waterfall-turen var vi på bl.a. på en båttur oppover elva. Her besøkte vi et huleanlegg hvor folk plutselig har begynt å sette ut Buddha-statuer. Ingen vet riktig hvorfor de gjør dette. Denne dagen startet vi med å se på at novisene samlet inn almisse. Novisene er de munkenespirene som er under 20 år og går i lære. De kan velge om de vil fortsette som munker når de fyller 20. Disse går hver morgen på lange rekker for å samle inn almisse. Det de samler inn er deres frokost den dagen. De siste årene har også en del begynt å gi novisene penger, noe som bl.a. har resultert i at de aller fleste munkene har fått seg mobiltelefoner=)Og apropo telefoner må jeg avslutningsvis nevne at jeg(Håkon) har klart å miste telefonen min, så jeg hadde satt veldig pris på en mail eller noe hvor du legger med nummeret ditt. Telefonen ligger nemlig på et Laoair-fly! God grunn til å kjøpe ny telefon når jeg returnerer til gamlelandet.. Hehe.
Tidlig hver morgen går munkene og samler inn almissen. Vi hadde stått opp tidlig for å få med oss denne "happeningen". Veldig artig, men spesiell sak å være med på.
Mari og jeg på vei til båttur. Det var noen lange, rare båter(se neste bilde). Vi var på vei til et hulesystem hvor folk har begynt ut å sette ut Buddha-statuer uten at noen helt vet grunnen.
Her er noen av Buddha-figurene.
Her er noen munker som også var turister i hulene.
Her om dagen dro en del av oss på tur til "waterfalls". Vi leide oss sykler for å sykle hjem på, men veien opp tok vi tuk tuk.
Her er gjengen som dro til waterfalls. Det var en helt super dag med masse godt humør og gode opplevelser.
Litt overraskende for meg var det en bjørnepark i denne parken. Utrolig festelig å komme så nært innpå bjørnene som lekte seg rundt i inngjeringa.
Idyllisk, eller hva?
Klare for å ta fatt på de tre mila hjem til Luang Prabang.
Lang lang rekke..
Vi måtte ha et pit stop på veien. Her står Renate, Ronny og Mari tålmodig i kø bak Trine.
Endelig framme i Luang Prabang! En fantastisk flott sykkeltur hvor vi virkelig fikk landsbygda i Laos. Også var det tydelig at de vi sykla forbi satte pris på at vi hadde med oss fire bikinikledde jenter. Hver gang vi kjørte forbi en skole var det nemlig stor jubel.. Hehe.
torsdag 12. mars 2009
Siem Reap
Jeg kunne sikkert greid ut om oppholdet i Siem Reap også, men for å vinne litt tid begrenser jeg meg til noen få linjer.
Alt i alt brukte vi mye tid på å lese i Siem Reap. Det var en mye mindre by, enn Pnom Phen, med mange koselige markeder, men det den er aller mest kjent for er sine Angkor-templer. Disse templene er er det mange av og de viser at Kambodsja i sin tid var en virkelig stormakt. Som det mest kjente tempelkomplekset har vi Angkor Wat. I tillegg har vi et tempel hvor trær vokser på tempelbygningene. Her ble Tomb Raider spilt inn, så nå har vi gått på samme grunn som Angelina Jolie.. Hehe.
Kort og enkel framlegging av oppholdet i denne Kambodjanske byen. Bare spør dersom dere lurer på noe;-)
Alt i alt brukte vi mye tid på å lese i Siem Reap. Det var en mye mindre by, enn Pnom Phen, med mange koselige markeder, men det den er aller mest kjent for er sine Angkor-templer. Disse templene er er det mange av og de viser at Kambodsja i sin tid var en virkelig stormakt. Som det mest kjente tempelkomplekset har vi Angkor Wat. I tillegg har vi et tempel hvor trær vokser på tempelbygningene. Her ble Tomb Raider spilt inn, så nå har vi gått på samme grunn som Angelina Jolie.. Hehe.
Kort og enkel framlegging av oppholdet i denne Kambodjanske byen. Bare spør dersom dere lurer på noe;-)
Pnom Phen
Endelig var turen kommet til Kambodsja. Uten å vite hva vi gikk til, ankom vi Kambodsjas hovedstad. Pnom Phen viste seg å være en by preget av et enormt trafikkaos, samt mye synlig fattigdom. Siden urolighetene etter Pol Pot-regimets herjinger ikke roet seg før på slutten av 90-tallet, er de i full gang med å få sortert de dramatiske hendelsene som har skjedd de siste 30 årene. Vi benyttet derfor den første dagen til å besøke det statlige dokumentasjonssenteret. Senteret er ansvarlig for å få inn alle historiene fra krigsårene. Her var vi så heldige at vi fikk møte lederen av senteret, som også etter sigende er en av Asias mest berømte menn. Etter denne presentasjonen ble vi invitert med et forsoningsskuespill som hadde premiere denne kvelden. Dette var et skuespill som de neste månedene skal presenteres i landsbyer rundt om i Kambodsja. Siden forsoningsprosessen er ekstremt viktig i en slik bearbeidingsfase så vi det som en spennende ”happening” og takket ja til invitasjonen. På kvelden humpet vi oss dermed utover på landsbygda. Der ble vi møtt av en landsby som anså oss som store attraksjoner. Omtrent alle stod og glodde mens vi beveget oss igjennom landsbyen. En utrolig artig opplevelse! Skuespillet var satt sammen av en rekke små historier som skjedde under Pol Pot. Det var spesielt hvordan det påvirket hele befolkningen. Jeg er ikke overrasket dersom dette skuespillet havner i fremtidens historiebøker.
Dagen etter fortsatte vi ”historiebokhendelsene” da vi fikk være med på en høring i forbindelse med rettsaken mot den tidligere sjefen for torturfengselet i Pnom Phen. Vedkommende var ikke i rettssalen pga sykdom, men vi har likevel sittet i salen hvor skjebnene til de største synderne blir avgjort. I forbindelse med at vi skulle inn i rettssalen måtte vi igjennom en nøye sikkerhetssjekk. Siden jeg(Håkon) hadde på meg shorts for dagen, kom jeg ikke inn. Dermed måtte jeg slukøret sette meg utenfor porten og vente på at de andre kom ut igjen. Trodde jeg.. For i det jeg ganske betuttet satte meg ned kom det en sikkerhetsvakt og begynte å snakke til meg på kmer(det lokale språket). I min frustrasjon ignorerte jeg mannen, men så kom det en vakt til som sa på gebrokkent engelsk at han hadde en bukse jeg kunne låne. Han sa at han bodde like rundt hjørnet og at jeg kunne bli med han hjem og låne en bukse. Jeg var i grunn ganske skeptisk til dette opplegget, men siden jeg så veldig gjerne ville være med på dette opplegget hoppet jeg bakpå scooteren hans. Vi suste dermed av gårde mens tankene på hva som kunne utspille seg raste gjennom hodet mitt. Heldigvis var disse helt ubegrunnede og vi kom til huset hans, slang på en av buksene hans og så fosset vi tilbake. Ved hjelp av denne behjelpelige sikkerhetsvakten kom jeg meg altså omsider inn til høringen som varte i hele ti minutter.. Hehe.
Den samme dagen fikk vi også et møte med den norske dommeren som, blant flere internasjonale dommere, leder rettsoppgjøret i Kambodsja. Et kjempeinteressant møte som ga oss en veldig fin innføring i rettsoppgjøret.
Dag 3: Vi besøkte torturfengselet Tuol Sleng, et tidligere gymnas som hadde blitt omgjort til fengsel da hele Pnom Phen ble tømt for sivile mennesker under Røde Kmers erobring av landet. Dette var en veldig sterk opplevelse! Utrolig nok fikk vi innblikk i et fengsel som bortimot reduserte Auswitch til en lillebror i elendig menneskebenhandling.
Resten av dagene besøkte vi blant annet kongepalasset. Kongen er noe så utradisjonelt som en homofil tidligere ballettdanser.
Bildene får dere heller få se senere da det går usedvanlig seint å laste dem opp.
Dagen etter fortsatte vi ”historiebokhendelsene” da vi fikk være med på en høring i forbindelse med rettsaken mot den tidligere sjefen for torturfengselet i Pnom Phen. Vedkommende var ikke i rettssalen pga sykdom, men vi har likevel sittet i salen hvor skjebnene til de største synderne blir avgjort. I forbindelse med at vi skulle inn i rettssalen måtte vi igjennom en nøye sikkerhetssjekk. Siden jeg(Håkon) hadde på meg shorts for dagen, kom jeg ikke inn. Dermed måtte jeg slukøret sette meg utenfor porten og vente på at de andre kom ut igjen. Trodde jeg.. For i det jeg ganske betuttet satte meg ned kom det en sikkerhetsvakt og begynte å snakke til meg på kmer(det lokale språket). I min frustrasjon ignorerte jeg mannen, men så kom det en vakt til som sa på gebrokkent engelsk at han hadde en bukse jeg kunne låne. Han sa at han bodde like rundt hjørnet og at jeg kunne bli med han hjem og låne en bukse. Jeg var i grunn ganske skeptisk til dette opplegget, men siden jeg så veldig gjerne ville være med på dette opplegget hoppet jeg bakpå scooteren hans. Vi suste dermed av gårde mens tankene på hva som kunne utspille seg raste gjennom hodet mitt. Heldigvis var disse helt ubegrunnede og vi kom til huset hans, slang på en av buksene hans og så fosset vi tilbake. Ved hjelp av denne behjelpelige sikkerhetsvakten kom jeg meg altså omsider inn til høringen som varte i hele ti minutter.. Hehe.
Den samme dagen fikk vi også et møte med den norske dommeren som, blant flere internasjonale dommere, leder rettsoppgjøret i Kambodsja. Et kjempeinteressant møte som ga oss en veldig fin innføring i rettsoppgjøret.
Dag 3: Vi besøkte torturfengselet Tuol Sleng, et tidligere gymnas som hadde blitt omgjort til fengsel da hele Pnom Phen ble tømt for sivile mennesker under Røde Kmers erobring av landet. Dette var en veldig sterk opplevelse! Utrolig nok fikk vi innblikk i et fengsel som bortimot reduserte Auswitch til en lillebror i elendig menneskebenhandling.
Resten av dagene besøkte vi blant annet kongepalasset. Kongen er noe så utradisjonelt som en homofil tidligere ballettdanser.
Bildene får dere heller få se senere da det går usedvanlig seint å laste dem opp.
onsdag 11. mars 2009
Perhentian
En helt fantastisk vakker øy utenfor Malaysia. For å begi oss inn på beskrivelsen av øya, må vi si litt om bakgrunnen for at den er så uberørt som den er. Malaysia er et multireligiøst samfunn hvor en gruppe kalt Malayer anses som de innfødte(til tross for at både indere og kinesere har vært der i svært lang tid). Fordi denne gruppen hovedsakelig var bønder og de andre folkegruppene styrte store deler av handelen i landet, innførte de på et tidspunkt en lov som gjør at kun de som er bumiputhera får eie eiendommer i Malaysia (Å være bumiputhera vil si at man både er malay og muslim). Siden ikke de mest velstående gruppene da får kjøpe eiendom på Perhentian, har den derfor blitt værende veldig uberørt og naturlig.
Øya er en perle med lange hvite sandstrender omringet av jungel og smaragd-grønt hav. Her nøt vi en rekke solskinnsdager, men vi i ”Agder-gjengen” måtte også konsentrere oss mye om eksamen, noe som medførte at vi ikke fikk nytt strandlivet fullt så mye som vi hadde ønsket. Vi hadde eksamen midt i Perhentian-oppholdet. Det er usikkert om det var de vakre eksamensomgivelsene som gjorde utslaget, men gruppen endte opp med et snitt over B=) Utenom eksamen og strandlivet, var vi på skolebesøk på den lokale barneskolen(hvor alle barna måtte bruke hijab) og på jungelekspedisjon med flere pit-stop på ulike sydhavsstrender. Vi bodde også på et gjestehus med en betjening vi fikk et helt spesielt forhold til. Foruten filmvisning på storskjerm nesten hver kveld, fikk vi arrangere både valentine- og avslutningsfest. I forbindelse med valentinefesten trakk vi alle hver får hemmelige venn som vi måtte gjøre fine ting for hele dagen (Jeg fikk da passende nok Marte). I forbindelse med avslutningsfesten hadde vi et mini-OL hvor fem lag konkurrerte i alt fra sandslottbygging og kreativ dans til sekkeløp. Jeg har forsøkt å laste opp noen bilder, men det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Internetten her er nemlig veldig treig. Dere får heller smugkikke på de andre bloggene;-)
Øya er en perle med lange hvite sandstrender omringet av jungel og smaragd-grønt hav. Her nøt vi en rekke solskinnsdager, men vi i ”Agder-gjengen” måtte også konsentrere oss mye om eksamen, noe som medførte at vi ikke fikk nytt strandlivet fullt så mye som vi hadde ønsket. Vi hadde eksamen midt i Perhentian-oppholdet. Det er usikkert om det var de vakre eksamensomgivelsene som gjorde utslaget, men gruppen endte opp med et snitt over B=) Utenom eksamen og strandlivet, var vi på skolebesøk på den lokale barneskolen(hvor alle barna måtte bruke hijab) og på jungelekspedisjon med flere pit-stop på ulike sydhavsstrender. Vi bodde også på et gjestehus med en betjening vi fikk et helt spesielt forhold til. Foruten filmvisning på storskjerm nesten hver kveld, fikk vi arrangere både valentine- og avslutningsfest. I forbindelse med valentinefesten trakk vi alle hver får hemmelige venn som vi måtte gjøre fine ting for hele dagen (Jeg fikk da passende nok Marte). I forbindelse med avslutningsfesten hadde vi et mini-OL hvor fem lag konkurrerte i alt fra sandslottbygging og kreativ dans til sekkeløp. Jeg har forsøkt å laste opp noen bilder, men det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Internetten her er nemlig veldig treig. Dere får heller smugkikke på de andre bloggene;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)