Pnom Phen

Endelig var turen kommet til Kambodsja. Uten å vite hva vi gikk til, ankom vi Kambodsjas hovedstad. Pnom Phen viste seg å være en by preget av et enormt trafikkaos, samt mye synlig fattigdom. Siden urolighetene etter Pol Pot-regimets herjinger ikke roet seg før på slutten av 90-tallet, er de i full gang med å få sortert de dramatiske hendelsene som har skjedd de siste 30 årene. Vi benyttet derfor den første dagen til å besøke det statlige dokumentasjonssenteret. Senteret er ansvarlig for å få inn alle historiene fra krigsårene. Her var vi så heldige at vi fikk møte lederen av senteret, som også etter sigende er en av Asias mest berømte menn. Etter denne presentasjonen ble vi invitert med et forsoningsskuespill som hadde premiere denne kvelden. Dette var et skuespill som de neste månedene skal presenteres i landsbyer rundt om i Kambodsja. Siden forsoningsprosessen er ekstremt viktig i en slik bearbeidingsfase så vi det som en spennende ”happening” og takket ja til invitasjonen. På kvelden humpet vi oss dermed utover på landsbygda. Der ble vi møtt av en landsby som anså oss som store attraksjoner. Omtrent alle stod og glodde mens vi beveget oss igjennom landsbyen. En utrolig artig opplevelse! Skuespillet var satt sammen av en rekke små historier som skjedde under Pol Pot. Det var spesielt hvordan det påvirket hele befolkningen. Jeg er ikke overrasket dersom dette skuespillet havner i fremtidens historiebøker.

Dagen etter fortsatte vi ”historiebokhendelsene” da vi fikk være med på en høring i forbindelse med rettsaken mot den tidligere sjefen for torturfengselet i Pnom Phen. Vedkommende var ikke i rettssalen pga sykdom, men vi har likevel sittet i salen hvor skjebnene til de største synderne blir avgjort. I forbindelse med at vi skulle inn i rettssalen måtte vi igjennom en nøye sikkerhetssjekk. Siden jeg(Håkon) hadde på meg shorts for dagen, kom jeg ikke inn. Dermed måtte jeg slukøret sette meg utenfor porten og vente på at de andre kom ut igjen. Trodde jeg.. For i det jeg ganske betuttet satte meg ned kom det en sikkerhetsvakt og begynte å snakke til meg på kmer(det lokale språket). I min frustrasjon ignorerte jeg mannen, men så kom det en vakt til som sa på gebrokkent engelsk at han hadde en bukse jeg kunne låne. Han sa at han bodde like rundt hjørnet og at jeg kunne bli med han hjem og låne en bukse. Jeg var i grunn ganske skeptisk til dette opplegget, men siden jeg så veldig gjerne ville være med på dette opplegget hoppet jeg bakpå scooteren hans. Vi suste dermed av gårde mens tankene på hva som kunne utspille seg raste gjennom hodet mitt. Heldigvis var disse helt ubegrunnede og vi kom til huset hans, slang på en av buksene hans og så fosset vi tilbake. Ved hjelp av denne behjelpelige sikkerhetsvakten kom jeg meg altså omsider inn til høringen som varte i hele ti minutter.. Hehe.
Den samme dagen fikk vi også et møte med den norske dommeren som, blant flere internasjonale dommere, leder rettsoppgjøret i Kambodsja. Et kjempeinteressant møte som ga oss en veldig fin innføring i rettsoppgjøret.

Dag 3: Vi besøkte torturfengselet Tuol Sleng, et tidligere gymnas som hadde blitt omgjort til fengsel da hele Pnom Phen ble tømt for sivile mennesker under Røde Kmers erobring av landet. Dette var en veldig sterk opplevelse! Utrolig nok fikk vi innblikk i et fengsel som bortimot reduserte Auswitch til en lillebror i elendig menneskebenhandling.

Resten av dagene besøkte vi blant annet kongepalasset. Kongen er noe så utradisjonelt som en homofil tidligere ballettdanser.

Bildene får dere heller få se senere da det går usedvanlig seint å laste dem opp.