I hovedsak gikk det 9 dager lange oppholdet i Laos med til å lese. Vi fant oss et skikkelig favorittsted hvor vi virkelig fant roen. Passende nok het dette Scandinavian Bakery og eies av en svenske som åpnet stedet for ti år siden. På mange måter kan det sies at det var kjedelig å bruke mesteparten av Laos-tiden vår til å lese, men på en annen side var det ikke så mye annet å gjøre. Og det var veldig koselig å slå seg ned på en fortauskafé, bestille en americano og bare følge med på folkelivet.
Luang Prabang var en fantastisk trivelig liten by som er på Unescos verdensarvliste på grunn av sin franske byggestil. Byen var nemlig tidligere underlagt den franske kolonimakten. Nå i dag er Laos et kommunistisk(ikke offisielt) land hvor det farligste er politiet. Litt absurd for oss nordmenn. Kriminaliteten i Laos, i alle fall Luang Prabang, er veldig lav. Problemet er politiet som leter etter muligheter for å melke de ”rike” turistene for x antall dollar. I fjor fikk noen inndratt passet for at de ikke fulgte husreglene, noe som resulterte i at de måtte ut med en seddelbunke.
Under ligger det en del bilder fra oppholdet. Som dere ser besøkte vi blant annet en nasjonalpark med noen utrolig flotte fossefall. Det er vanskelig å rangere, men det er nok bortimot det mest eventyrlige stedet jeg noen sinne har sett. Vannet var riktignok litt kaldt. Siden det var fjellvann var det nok ikke mer enn ca 20 grader på det;-) I nasjonalparken fikk vi også se noen bjørner. Det var veldig spesielt å komme så tett innpå såpass farlige dyr. De ser så utrolig gode ut at man får lyst til å gi dem en stor klem, men jeg er likevel glad for at de var inngjerda.. Hehe. På vei tilbake syklet vi på noen alt for små innleide sykler(uten gir). Dette var også veldig flott siden vi virkelig fikk et innblikk i landsbylivet i Laos. En av tingene vi så rester etter var den typen jordbruk de driver. De svir nemlig vegetasjonen for å lage nye jorder istedenfor å pløye de gamle jordene slik vi er vandt med fra Norge. Nå om dagen står sviinga på for fullt, så fra februar til april er hele området rundt Luang Prabang røyklagt. Det er derfor litt godt å komme seg videre til et sted hvor det er litt renere luft.
Utover Waterfall-turen var vi på bl.a. på en båttur oppover elva. Her besøkte vi et huleanlegg hvor folk plutselig har begynt å sette ut Buddha-statuer. Ingen vet riktig hvorfor de gjør dette. Denne dagen startet vi med å se på at novisene samlet inn almisse. Novisene er de munkenespirene som er under 20 år og går i lære. De kan velge om de vil fortsette som munker når de fyller 20. Disse går hver morgen på lange rekker for å samle inn almisse. Det de samler inn er deres frokost den dagen. De siste årene har også en del begynt å gi novisene penger, noe som bl.a. har resultert i at de aller fleste munkene har fått seg mobiltelefoner=)Og apropo telefoner må jeg avslutningsvis nevne at jeg(Håkon) har klart å miste telefonen min, så jeg hadde satt veldig pris på en mail eller noe hvor du legger med nummeret ditt. Telefonen ligger nemlig på et Laoair-fly! God grunn til å kjøpe ny telefon når jeg returnerer til gamlelandet.. Hehe.
Tidlig hver morgen går munkene og samler inn almissen. Vi hadde stått opp tidlig for å få med oss denne "happeningen". Veldig artig, men spesiell sak å være med på.
Mari og jeg på vei til båttur. Det var noen lange, rare båter(se neste bilde). Vi var på vei til et hulesystem hvor folk har begynt ut å sette ut Buddha-statuer uten at noen helt vet grunnen.
Her er noen av Buddha-figurene.
Her er noen munker som også var turister i hulene.
Her om dagen dro en del av oss på tur til "waterfalls". Vi leide oss sykler for å sykle hjem på, men veien opp tok vi tuk tuk.
Her er gjengen som dro til waterfalls. Det var en helt super dag med masse godt humør og gode opplevelser.
Litt overraskende for meg var det en bjørnepark i denne parken. Utrolig festelig å komme så nært innpå bjørnene som lekte seg rundt i inngjeringa.
Idyllisk, eller hva?
Klare for å ta fatt på de tre mila hjem til Luang Prabang.
Lang lang rekke..
Vi måtte ha et pit stop på veien. Her står Renate, Ronny og Mari tålmodig i kø bak Trine.
Endelig framme i Luang Prabang! En fantastisk flott sykkeltur hvor vi virkelig fikk landsbygda i Laos. Også var det tydelig at de vi sykla forbi satte pris på at vi hadde med oss fire bikinikledde jenter. Hver gang vi kjørte forbi en skole var det nemlig stor jubel.. Hehe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar